DET KIRGISISKE KJØKKEN

Kirgisisk mat er preget fra flere hold. Spesielt har den nomadiske livsstilen hatt stor påvirkning. Dette på matens ingredienser, men også i måten den tilberedes på. Lang oppbevaringmulighet var spesielt viktig - noe som preger maten og dens tilberedning den dag idag. 

Kirgisistans nasjonaliteter har også vært med på å farge de ulike mat-tradisjonene. Spesielt finner man spor av dette i de store byene. Usbekisk, russisk, dungansk og uyghursk mat er populært i Kirgisistan, noe som gjenspeiler landets største minoriteter.

Tradisjonelle ingredienser er fårekjøtt, storfekjøtt og hestekjøtt, samt ulike meieriprodukter. Blant kirgisere flest er fårekjøtt og oksekjøtt en favoritt, men det er få som har råd til dette på daglig basis.

Les mer »
KIRGISISK KULTUR OG TRADISJONER

Kirgisisk kultur er preget av landets nomadiske arv. Dette gjenspeiles i husholdningen, skikker og ritualer. Symbolet på Kirgisistan, yurten, bevitner om nomadenes forflytning fra sted til sted og deres sentrale rolle i historien. 

Den kirgisiske nasjonaldrakten, de tradisjonelle teppene og de kirgisiske broderiene er fargerike og muntre i sin fremtoning. Den kirgisike ornamentikken har sine røtter i bronsealderen, men har endret seg siden den gang. Dens elementer er forøvrig det samme: landets fauna og flora. Det tidligere hovedmotivet var "Kochkor" (stilisert bukkehorn). "Kyal" er også å finne i de tradisjonelle ornamentene. Navnet kommer av drøm eller fantasi, og henviser til snirklete linjer - et mønster som kan minne om grenene til et blomstrende tre.

Les mer »
DET KIRGISISKE FOLK

For kirgiserne står naturen svært sentralt. Tradisjonelt var folkegruppen semi-nomader med levebrød i husdyrhold og jordbruk. Flere kirgisere lever fortsatt et semi-nomadisk liv, men en urban livsstil er blitt mer vanlig, særlig rundt de store byene Bishkek og Osh.

Ifølge folketellingen av 2013 har Kirgisistan 5 663 100 innbyggere.

Les mer »